søndag 9. mai 2010

1 uke med Emmie i hus :)

Ja nå har det gått 1 uke allerede...tiden bare flyr avgårde! Jeg har ferie, og jeg koser meg glugg i hjel! Har vært heldig med været også disse dagene, så det har vært greit å gå ut i den lille hagen min med hundene kl 05.50 om morgenen... Ja trodde Emmie var tidsinnstilt på den tiden...hver morgen pep hun på den tiden - eller det var i hvertfall da JEG våknet ;-). Ut i hagen og gjør sitt også er det inn og lek og moro inntil hun sovner ved 8 tiden igjen. Men I DAG...dagen med stor D - våknet hun først kl 07.20 :))))) - følte meg jo rent uthvilt da jeg tuslet ut i hagen ;). Hun er mer selvstendig enn Bonica var på den alderen. Hun kan godt være ute i hagen alene. Koser seg med kvister o.l.
Hun er ganske uredd, men spesielle lyder liker hun ikke. Da står ørene rett opp også løper hun avgårde hehe. Veldig flink til å gå i bånd synes jeg, og hun følger Bonica om hun er med - ellers følger hun som regel meg. Hun har kommet inn i nattrutiner, og legger seg på teppet (kjøpt seng, men den er ikke interessant...) og vet når det er natta. Har gått fra dem en kort kort periode 2 ganger. Den første meget lite vellykket...Bonica helt rabiat som vanlig... Hadde da Emmie i bur, og Bonica ved siden av bak en grind. Jeg filmet dem, og de holdt leven kan man si. Jeg ble litt fortvilet da jeg om 1 1/2 uke skal tilbake i jobb, og de MÅ være her timer alene om dagen. Jeg tenkte da at jeg fikk forsøke å ha dem løse i gangen sammen slik som på natten. Satte kameraet på, og var borte i 8 minutter. Bonica kun noen ynkelige pip, Emmie noen fler, men her var det ingen som hadde panikk :))). Vil forsøke dette nå fremover, og fortsette å filme og håper at dette blir løsningen som er god for oss alle. Vet jo nå at Bonica er snill med henne.
Minner kommer jo veldig tilbake fra da jeg hadde Raiko og lille Bonica. Det er så fantastisk godt å se to hunder sammen på denne måten. Jeg blir GLAD. Ser at de er glade og fornøyde - det gjør så godt. Hun er veldig aktiv, og når raptusen setter inn så må jeg bare le. Er jo helt merkelig å se dem når denne raptusen kommer....bred mellom bakbeina og halen rett ut og vi er igang! Bonica er som regel rett i hæl, og parketten min må jeg bare GLEMME å tenke på....
Klippet klør for første gang i går....- MIN nesten første gang også! Jeg HATER dette! Jeg klarer ikke å se hvor mye jeg kan klippe, og er livredd for å ta for mye! Dette har jeg satt bort til mannfolka i livet mitt...- men tenkte nå med to så MÅ jeg bare øve meg. Tok Bonica først - bittelitt bare...og hun lå der helt musestille enda hun sikkert merket at jeg var usikker. Ingen uhell - puh. (hadde blodstopper rett ved siden av...) Emmie lå og halvsov, så var bare å ta opp poten og klippe i vei...en, to, ups...der pep hun til!...men ingen blod :) - så jeg fortsatte bare og hun var like rolig. Gikk bra denne gangen :)
Hun bøller fælt med Bonica, men har full respekt. Kan godt ligge halvmeteren unna og knurre på henne, men piiiiiler så fort Bonica da reiser seg opp hehe. Om jeg sitter på gulvet, og Emmie får tak i et bein som Bonica egentlig "eier" - ja da legger Emmie seg så og si oppå meg og nyter det....hun vet at hun da er trygg ha ha.

Nei kan ikke si annet enn at dette er noen herlige skapninger, og jeg elsker dem begge av hele mitt hjerte. Bonica er jo en superduper snill og fin jente, og håper Emmie blir likeså når hun vokser til :)

Ingen kommentarer: