Lenge siden sist

Ja nå er det lenge siden sist jeg skrev, og mye forandringer har skjedd de siste 2 ukene. Min mann og jeg har flyttet fra hverandre, og jeg har nå installert meg (vel til en viss grad i hvertfall...) i ny bolig med Raiko og Bonica. Barna har jeg annenhver uke bare..snufs snufs - og de kom til meg i går for å ha litt over 2 uker sammen i begynnelsen av sommerferien - gud så deilig det er å han dem hjemme hos meg - det er jo så vanvittig stille når de er hos pappaen.... Raiko har vært veldig misfornøyd etter flytten, og spiser veldig veldig lite stakkar....jeg tenkte det var miljøforandringen - men nei - det var nok gutta mine som var det verste for han. Skulle sett han i går...han som ikke er så veldig kosete lå rett ut og ble klappet en halv time i sengen deres i går kveld - herlig gjensyn det ja! Straks var godgutten min tilbake til sitt gamle jeg :-). Er jo naturligvis rart for han å gå fra 4 eiere til plutselig 1.... Men Bonica er happy - bare happy - hele tiden. Makan til glad hund! :-). Fotfølger mor OVERALT...LITT slitsomt av og til - spesielt ned trappene..for hun vil gjerne gå INNIMELLOM bena mine nedover hehe. En skikkelig raring den jenta der. Hun har vokst seg veldig vakker, og ser ut til å bli kjempefin! Ikke så veldig høy tror jeg hun blir, men bred er hun - i godt hold - kraftig tispe. Men hun er veldig veldig skeptisk til mennesker....går vi forbi noen så skal hun enten bare løpe bort til dem (og da blir jo folk redde) - ellers bjeffer hun av full hals SAMTIDIG som hun løper mot dem...(og da blir de jo I HVERTFALL redde..hehe) - men er det noen som da ikke er redde og står bare stille så løper hun jo bare bort og hilser med logrende hale og et slikk eller to på hånden...snill som et lam mot andre hunder - like glad i alle akkurat som Raiko. Håpløse på tur er de begge - jeg har fantastisk bra trekk der ja....Raiko må pent ha på seg spesiell sele - da trekker han ikke - og han er en fryd å gå med - men Bonica har sluppet unna hittil....men mulig jeg anskaffer en til henne også....Er en slik med tråder som strammer ved forbena OM de drar fælt - ellers er de jo slakke og de merker dem ikke engang...føler liksom jeg får lengre og lengre armer hver dag... Kommer det andre hunder er det jo umulig for meg å få dem med...de SKAL bare hilse på alle! Jeg må bare stoppe opp - la de andre gå forbi - og så tusle etter....der har jeg dessverre vært altfor mild mht oppdragelse...kan ikke skylde på noen andre enn meg selv der gitt *flau*.

Savner utstillinger nå - men Raiko er ingenting å vise frem for tiden. Bonica vil jeg muligens vise frem i Moss om det passer seg sånn mht ferien min. Hun vil også debutere som junior i Drammen og på eurasier-spesialen i august - DET blir gøy. Håper da bare at hun lærer seg til å la dommerne ta på henne - ikke sånn som siste gangen...

Ellers er jo livet nå litt rart - uvant - og trist - men det kan vel bare gå en vei etterhvert.....? Jeg har i hvertfall funnet ut at jeg klarer veldig mye uten en mann! En drill er god å ha ;-) - og den som intet våger - intet vinner!

GOD SOMMER ønskes alle!