tirsdag 5. mai 2009

Besøkte gullegutten i går :-)

I går dro gutta, x`en og jeg på besøk til Raiko. De skal nå snart flytte til sørlandet, så jeg var nødt til å se han før de flytter langt vekk fra meg. Det var en spennvill glad hund som møtte oss alle, og hos Bonica og Raiko var det stor gjensynsglede. Den kjedelige Bonica våknet til liv, og det var full lek og løp med de to. Herlig å se på! Raiko logret fra vi kom til vi dro, en skikkelig gladgutt! Det er så tydelig å se han har det så bra så bra – og det varmer mitt hjerte enormt. Det var derfor ingen tvil hos noen av oss da Elin og Terje gjerne ville ha med Raiko på flyttelasset til sørlandet. De er de beste fôrverter man kan tenke seg! Raiko er jo en hund med sjel – en stor sjel. Han har smeltet deres hjerter som vårt. Han er jo bare rett og slett en fantastisk skapning! Da vi skulle dra, ville han gjerne være med i bilen. Det var litt ille å reise fra han da ja :-(. Klump i halsen hadde flere av oss.....men jeg VET jo at han har det så mye mye bedre hos dem, enn hva jeg kan tilby han hjemme. Så – det blir nok noen sørlandsturer på meg fremover i tiden nå ja!

Bonica har det fortsatt bra – har begynt så smått med litt underullsfelling nå. Regner med det kun er litt felling for tur....den store fellingen begynner nok rundt juli – ca 4 mnd før løpetiden hennes. Blir det slik – så er hun nakenhund rundt spesialen vår – og da regner vi med å holde oss hjemme. Ser ingen grunn til å reise såpass langt med en nakenhund. Vi stilte i Stange 25.- 26.april, og det gikk jo forsåvidt fint. Lørdagen ble hun 3.beste tispe med CK, og søndagen BIM. Hun vegrer fremdeles fælt ved dommermøte, men får jeg lov å sette meg ned med henne så kan dommeren ta på henne. Men blir nok nødt til å trene på dette fremover. Det er så synd om det er det som feller henne. Hun er en superglad jente hun også, men kun mot de nære og kjære. Fryktelig skeptisk mot alle andre – litt FOR skeptisk etter mitt ønske. Ingen fremmende får klappe henne nei! Veldig synd, det er jo så mange barn spesielt som har lyst å hilse på henne, men hun går bare unna. Men men – det er jo ikke det verste som kan skje. Hun er en fantastisk enkel og snill hund i hverdagen, og det er det viktigste. Hun er en drøm å gå med i bånd – går som regel ved siden av meg. Kan jo dog ikke gå FOR langt unna ;-). Fantastisk på innkalling – og det er jo kun fordi hun er så himla avhengig av mora si det også :-)...så noe får jeg jo gratis her :-).
Ellers nyter vi sol og vår :-)